DET ser bare ut til å være det første jeg gjør når jeg ankommer i Salvador da Bahia, Brasil's City of All Saints, tar et sprang i troen: Jeg lar en fremmed binde et bånd rundt håndleddet mitt. Jeg'd sett disse båndene (fitas, på portugisisk) før, flosset og dinglende fra armene til nesten alle brasilianske jeg'Jeg har noensinne møtt i New York City, og i mange år'd lurte på hva de var. En moteuttalelse? En lykke sjarm? Nå løser mysteriet seg ut på trappene til Bahia's Church of Our Lord of Bonfim (Our Lord of Good Ends). Dusinvis av ivrige fita leverandører strekker inngangen til barokkirken som sitter som et bryllupskakepynt på en høyde med utsikt over byen. Mens jeg passerer, kaster de fistfuls av bånd mot meg som cheerleaders som rister pom-poms. Jeg vinker de aggressive selgerne til side og bestemmer meg for å kjøpe fra en eldre mann som heter Waldemir, som sitter rolig på trappene.

Jeg'm når etter penger når han spør meg om navnet på helgenen min, beskytteren min. Dette stubber meg; Jeg forteller ham at jeg ikke gjør det'vet ikke. Waldemir pusler over dette et øyeblikk, og trekker deretter en lyseblå streng fra sin sammenfiltrede haug med gule, grønne, rosa, røde og hvite. "Denne fargen er for Iemanj´," sier han, "havets dronning." Jeg holder ut armen mens han høytidelig knytter båndet tre ganger og instruerer meg om å gjøre tre forespørsler fra Iemanj´, en jorubagud som ble brakt til Bahia av afrikanske slaver i 1500.'s. Jeg'm å bære båndet til det faller fra hverandre, da Waldemir forsikrer meg om at mine ønsker vil bli oppfylt.

Relatert: Reiseguide for Brasil

Som vi'Etter å ha tatt i bruk dette lille ritualet, slår en dusj med kaldt vann meg i pannen. Jeg ser forbi Waldemir, myser inn i den tropiske middagsolen, og ser en katolsk prest i en lang, hvit kassa riste på det som ser ut som en våt oppvaskmaskin på mengden av tilbedere'Jeg har kommet til Bonfim for en velsignelse: det er den første fredagen i året, en hellig dag, og også åpningen av Bahia's karnevalsesong. Det går inn for meg å binde en afrikansk gudinne'båndet rundt håndleddet mitt mens jeg mottok en helligvannsvelsignelse, kan representere en alvorlig interessekonflikt eller i det minste åndelig overkill. Men så merker jeg det fitas pryder nesten alle armene som er oppreist for å fange presten's spray. Senere, jeg'Jeg ser dem henge fra bakspeil, lisensplater, til og med kasseapparater. Her i City of All Saints flettes katolisismen og afrikansk religion sammen som båndene som er høvet på Bonfim'trinnene.

Salvador da Bahia (ofte kjent som Bahia), en by på 2 millioner på nordøstkysten (i staten Bahia), er æret av brasilianere som deres åndelige sentrum. Katolikker fra hele landet pilegrimsvandrer til Bonfim for å be om mirakler. Bahia er også fødestedet til den afro-brasilianske religionen candomblé, en joruba-tro som ligner på Haiti's voodoo og Cuba's Santeria. Som andre byer der afrikanske ånder har migrert & # x2014; Havana, Port-au-Prince, New Orleans & # x2014; Bahia flyter over av fantastisk mat, god musikk (brasilianske superstjerner Gilberto Gil og Caetano Veloso er innfødte sønner i regionen), og en pulserende kunstscene.

Byen'Den største attraksjonen er imidlertid Carnival. Begynnelsen i januar lanserer Bahia i en sesong med høytider og festivaler som i løpet av seks uker eskalerer til et gyngende gatefest med høy desibel. De som vet hevder at det's bedre enn Rio's & # x2014; at det'er den beste i verden.

I flere tiår har Bahia vært nesten en hemmelig by, elsket av brasilianere og pored av kulturantropologer, men lite kjent for utenforstående. I løpet av de siste årene har byen imidlertid kommet ut av uklarhet på grunn av internasjonal eksponering fra prosjekter som Paul Simon's bestselgende album De helliges rytme (spilt inn med Bahia's Carnival trommegruppe Olodum) og David Byrne's PBS-dokumentar om candomblé, Ilê Aiyê. Afroamerikanske turister som er interessert i å utforske deres kulturarv, har også begynt å dra til Bahia. Den økningen i anerkjennelse kunne ikke'kommer ikke på en mer gunstig tid: Bahia er midt i en borgerrenessanse. Bare i fjor ble hoveddelen av den multimillion-dollar-renoveringen av kolonikvarteret, Pelourinho, fullført. Prosjektet, finansiert av statsregjeringen, med støtte fra UNESCO, restaurerte den eldste og kanskje mest praktfulle konsentrasjonen av kolonialarkitektur i den nye verden: store torg, jernhaler og barokke kirker fra 1600- og 1700-tallet.

Ordet renovert setter av reisende's alarm. Altfor ofte, det'er et turistkort eufemisme for renset. Hadde Pelourinho blitt omgjort til et afro-brasiliansk Disneyland? Fra kysthotellet mitt, Bahia Othon, la jeg ut i en taxi med mer enn litt frykt for å utforske det nye, forbedrede nabolaget.

GEOGRAFISK, BAHIA ER MYE SOM SAN FRANCISCO: veier vind og slynger, etter krusninger i terrenget. Når drosjesjåføren min kommer til sentrum, har jeg'm helt desorientert & # x2014; og enda mer når han stopper foran en ubeskrivelig konkret kontorbygning. "Pelourinho?" Spør jeg forvirret. Han peker nedover en bakgate, noe som indikerer at han kan'ikke kjøre forbi dette punktet. Tvilsom, jeg går ut og begynner å gå. Jeg snur et hjørne og plutselig åpner smuget seg, som døren til en tidsmaskin, mot et 1600-talls panorama av flerfargede pasteller.

I løpet av sukkerplantasjene var Bahia den velstående hovedstaden i det portugisiske Brasil, og Pelourinho var byen's slave marked (pelourinho betyr "pillory" på portugisisk). Når Brasil'slaver ble frigjort på 1800-tallet, frigjorte svarte flyttet inn i nabolaget og bygde den vakre havblå katolske kirken Rosário dos Pretos, som forankrer hovedtorget, Largo do Pelourinho. Etter andre verdenskrig gikk nabolaget tilbake, og de siste årene hadde det blitt en beryktet spille- og prostitusjonshule. På samme tid, takket være de fargerike romanene til den mangeårige Bahia-innbyggeren Jorge Amado, fikk Pelourinho & # x2014; og Bahia generelt & # x2014; berømmelse i hele Brasil som vuggen for afro-brasiliansk kulturuttrykk, et sentrum for musikk, religion, og dans, og hjemmet til Bahia's grasiøs, særegen form for kampsport, capoeira.

Restaureringen ser ut til å ha feid bort Pelo'seamier side & # x2014; bymyndigheter flyttet ut rødlysdistriktet og kriminelle og installerte 24-timers politibrigader, og forvandlet kvartalet til det's trolig det tryggeste urbane nabolaget i Latin-Amerika. Mange bahier motarbeidet restaureringen, fordi oppryddingen tvang flere mangeårige innbyggere ut av hjemmene sine. Men samfunnsledere gjorde seg vondt for å bevare nabolaget's smak, sikre videreføring av kulturelle og religiøse aktiviteter og oppmuntre kunstnere og lærere til å migrere til området. Deres innsats lønnet seg: Pelo beholder en funky, autentisk atmosfære, til tross for all fersk pastellmaling og lyse nye gallerier og restauranter.

Bak noen av de vakre kolonifasadene kan det være et kunstgalleri eller en øvingsgård for en av flere afro blocos (Karnevals trommeband), eller en overraskelse som den jeg møter når jeg følger lyden av tordnende trommer opp en konkret trapp og inn i studioet til Balé Folclórico da Bahia, og forbereder meg på sin verdensturné.

Transfixed ser jeg nydelige, smidige unge menn og kvinner hoppe og snurre rundt i rommet og vedta gudedansene i Candomblé-panteonet. Oxum, kjærlighetsgudinnen, svaier hoftene og preenser seg foran et innbilt speil. Ogun, krigsguden, eksploderer i en vanvidd av hopping og sverdskjæring. Han's etterfulgt av Iemanjá, som pantomimerer havets rulling.

Etter øvelsen kommer jeg tilbake til gaten, blendet. Og tapt. Selv med turistkortet mitt i hånden, Pelo's labyrint av gater og smug er foruroligende. Jeg vandrer litt og leter etter et landemerke og løper inn i en gruppe unge menn som har på seg T-skjorter som sier på portugisisk: "Jeg'Jeg er stolt over å være student i Mestre Bimba. "Mestre Bimba er en av de store mestrene i kampkunst capoeira, så jeg regner med at de må gå på en praksis, eller roda. "Capoeira?"Jeg spør med min beste portugisiske aksent. De ler, og den største fyren sier," Du'er du også amerikansk? "

De're fra San Francisco, hvor de'Jeg har studert den brasilianske kampstilen, og de'har kommet for å ta klasser ved kilden. Bahia, hvor capoeira ble født, har dusinvis av mestere og dusinvis av skoler. Det viser seg at de er på vei til en roda, og de inviterer meg med.

Inne i Academia Mestre Bimba, annet capoeiristas har samlet seg i en sirkel for å starte jôgo, stykket." Spurt av den slagende klang av luteaktig berimbau, de støtter en etter en med læreren sin, en mann som ser ut som om han's i sekstitallet, men har elastisiteten til en tenåring. Capoeira er en spenstig, nær bakken stil av kickboksing, med innslag av karate og ballett, som har sitt utspring i Bahia's svarte samfunn. Tanken er ikke bare å kjempe mot motstanderen din, men å ydmyke ham med underordnet, stil og holdning; under kampene synger spillerne hån mot hverandre à la Muhammad Ali.

Mesteren i dag er en ekspert-trickster. Huk og krøller, han får det til å virke som om hans unge motstander har vunnet & # x2014; men i siste øyeblikk pisker han ut foten og sparker den hardt opp, tommer unna fienden.'s ansikt (i klassen er "slåttene" pantomimert). Flyttet, sardonisk kalt Angolan Blessing, fremkaller entusiastiske whoops fra studentene.

Som om dens kulturelle overflod ikke er'For ikke nok er Pelo også utstyrt med noe av byen's beste restauranter. Opplev bahisk mat's blanding av afrikanske og portugisiske smaker ved lunsj på Restaurante do SENAC, State Cooking School, i et sitrongult herskapshus med utsikt over Largo do Pelourinho. For bahians er lunsj dagens store måltid, og restaurantskolen legger på en fantastisk prix fixe-buffé med mer enn 30 klassiske retter & # x2014; fra den tykke, rike fisken og kokosmelken moqueca lapskaus laced med knallrød dendê (palmefruktolje) til de mildere, men like komplekse sjømatgryter ensopados. Men det's dessertbuffeen som's transcendent her, en delirium av sukkerholdige koks som vaniljesausterter, marengspuff og små kuler med ristet kokosnøtt og sukker.

Søtsaker, og hele Bahia'S regionale retter er ifølge professor Vivaldo Costa Lima, leder for antropologiavdelingen ved det statlige universitetet, gjennomsyret av åndelig mening. "Hver gud i candomblé har sin foretrukne mat," forklarer professoren mens han nådig tar armen min og fører meg til sin favoritt Pelo-bar for å smake på den lokale alkoholholdige spesialiteten: licores (likører) i tropiske smaker som mango, pasjonsfrukt og nellik. Den ene maten som alle afrikanske guder liker, ifølge Costa Lima, er også den mest elskede gatemat i Bahia: en dypstekt bønnemelbolle kalt en akarajé.

I Pelo, på gaten i sentrum, og til og med på parkeringsplassen utenfor Bahia's kjøpesenter, kan du kjøpe akarajé fra Bahianas: turbaned kvinner kledd som candomblé prestinner, mães-de-santo, i forseggjorte hvite kostymer og tråder av fargerike perler. Skarp, fet, et måltid i seg selv, et akarajé serveres vanligvis delt i to og fylles med vatapá, en kremaktig, pepperaktig pasta av tørket reker og kokosnøtt. Guds aroma' favorittmat, sydende i rødrød dendê olje, trenger inn i hvert hjørne av byen.

Etter noen dager i Pelo begynner jeg å føle meg litt bybundet. Selv om det'Bahia er omgitt av vann og har ingen gode steder å svømme rett i byen. Den lokale strandscenen begynner omtrent en 15-minutters kjøretur nordøst for byen, i Itapoã. På lørdager er stripen fra Ondina til Itapoã veggs mot bikini og koffertradioer, et hot spot for tenåringer som jobber med solbrettet eller trekkene deres.capoeira og ellers. For velhælte voksne betyr helgene en lengre kjøretur, halvannen time oppover kysten på en motorvei kjent som den grønne linjen til strandbyen Praia do Forte.

I ÅR HIDEAWAY KJENT MEST FOR LOCALS, som holdt små strandhytter i utkanten, har Praia do Forte bare nylig blitt utviklet for turisme, men ikke uten motstand fra bahiske øko-krigere. Miljøverngrupper kjempet om byggingen av den grønne linjen, som opprinnelig var planlagt å omfavne den skjøre kystlinjen. De vant kampen, og motorveien ble omdirigert innover i landet. Aktivistgruppene innførte også strenge begrensninger for utviklingen av Praia do Forte-området, som inkluderer en sjelden type kystregnskog..

Landsbyen selv har bare en håndfull posadas i polynesisk stil. Det ene store hotellet, feriestedet Praia do Forte, med 200 rom, ligger på åtte miles av øde strand. På en varm, blendende lys dag vakler jeg inn i den luftige, åpne lobbyen, og snart jeg'Jeg bosatte meg i et av hotellet's "økologiske" rom & # x2014; åpne mot stranden, uten klimaanlegg som ødelegger den kjølebrisen. I løpet av sekunder, jeg'har plommet inn i den hvite hengekøya på balkongen, der jeg kan se opp i sperrene og se på micos de tufo branco& # x2014; aper med en hvit, punk-stil dyse av pannehår & # x2014; svinger og leker over meg.

Tidlig om morgenen går jeg mil etter kilometer med tom atlantisk strand og ser etter havskilpadder som kommer hit for å gyte fra et beskyttet klekkeri i nærheten. Senere hopper jeg inn i en jeep med andre gjester (hotellet'klientell ser ut til å bestå hovedsakelig av ledere fra São Paulo) og tar turen til Sapiranga økologiske reserve. Sapiranga er en tropisk skog som vokser ut av sanden; trærne og plantene spiser den døde vegetasjonen under føttene. Den'er den eneste regnskogen jeg'har noen gang sett hvor kaktus spirer sammen med kokospalmer. På grunn av det ekstraordinære delikate økosystemet er Sapiranga kun åpent for små grupper av besøkende, ledsaget av parken's velutdannede naturforskere og en brigade av barn fra en nærliggende landsby, som blir utdannet til naturguider under et statlig program.

Å feriere i Praia do Forte er litt som å campe, om enn i den høye stilen fra gentleman eventyrere fra 1800-tallet. Du're omgitt av hav, regnskog, aper og skilpadder, men likevel koddled av en stab og matet tre opprørende buffeer om dagen. Tre dager av dette er den perfekte motgiften til Pelo's byliv. Fire dager etter det, og jeg'Jeg er klar til å hoppe inn igjen.

Over en deilig lunsj med kylling, ris og bønner i Bahia-huset hennes prøver billedhuggeren Eneida Sanches å forklare meg den enorme betydningen candomblé har for alle bahier, også de som ikke utøver religionen. Hennes eget arbeid, som Bahia's mest berømte kunstner, Carybe, er inspirert av candomblé-symboler. Sanches'De vakre bankede og filigrerte metallbitene, hvorav noen vil bli lagt til den permanente samlingen av Smithsonian Institution i år, er virkelige redskaper som brukes i candomblé-seremonier av prestinner som er besatt av Orixás-ånden, eller gudene & # x2014; av Oxum, tinnstaben med jangly bjeller brukt av Oxala (som's assosiert med godhet), Ogun's voldsomme sverd.

Mens Sanches snakker, innser jeg at jeg ikke kan forlate Bahia uten å oppleve en candomblé-seremoni. Men hvordan? Mens candomblé ikke lenger er et hemmelig samfunn i Bahia & # x2014; de viktige templene, eller terreiros, er til og med oppført på turistkart & # x2014; man kan'bare dukker opp uanmeldt. Det bahiske turiststyret kan noen ganger ordne et besøk, men det har ikke vært i stand til å finne en seremoni som var åpen for meg den siste helgen i byen. Jeg forklarer problemet mitt for Sanches, som ringer noen få telefonsamtaler på mine vegne og kommer med noen potensielle kunder.

Så det hender at jeg ved midnatt'Jeg kjører rundt Bahia med en musiker som heter Tony Mola. Han drar av hovedveien til en bratt, kronglete en som kommer brått ned til terreiro, Casa Oxumaré. Fra en lite imponerende betongbygning kommer lyden av tromming og sang. Mola introduserer meg for en middelaldrende mann i hvitt, en av prestene i huset. Han sjekker om jeg har et kamera (de're forbudt), så beier meg om å sitte på venstre side av rommet, siden som er reservert for kvinner.

Tjue eller så kvinner, kledd i hvite hodepapirer og rikelig med hvite blonderremskjørt, virvler elegant i en motsolsirkel. Øynene deres er lukkede; hendene danner subtile, vakre bevegelser knyttet til de forskjellige orixás. Tilhengere av candomblé tror at gudene faktisk bor i kvinnene'kroppene i dette øyeblikket. "Hvis de kommer opp til deg," hvisker Mola, "det'er bra & # x2014; nå ut for å motta øks, velsignelsen. "

Trommeslagerne slår en langsom rytme, og banker deretter raskere, og oppfordrer danserne til å spinne enda raskere, sølv- og kobberredskapene glitrer i de harde lysstoffrørene. Noen ganger kollapser en kvinne, rister, overvunnet av gudene' makt; en annen kvinne strekker seg ut i en omfavnelse og blåser først i det ene øret, deretter i det andre. Til slutt brytes sirkelen og kvinnene går forbi tilskuerne, som reiser seg for å hilse på orixás når de tar veien mot gårdsplassen.

Da jeg så på høytidelig prosesjon, husker jeg noe Eneida Sanches sa under lunsj: "Det candomblé lærer samfunnet vårt er at åndelighet er overalt ... den strekker seg utenfor grensene til terreiro og inn i hverdagen. "Jeg forlater seremonien klokken 03.00 og flyr fra Bahia noen timer senere, og føler meg heldig at jeg fanget noe av byen's sagnomsuste ånder og lurer på om jeg kanskje'har tatt dem med hjem. Måneder senere har det blå båndet mitt fortsatt ikke'ikke falt av.

karneval
The Ultimate Party

Hvis Rio's Carnival handler om skuespill, dets fader fra Bahia handler om musikk: jo mer rytmisk, jo bedre. I fire-fem dager før Askedag (i år, 25. februar), spilte band øks& # x2014; afro-brasiliansk musikk med en langsom, men kraftig andrelinjeslag, pisk folkemengdene til vanvidd fra toppen av rullende flatbiler.

Paraden kan virke som en 2-millioners person som er gratis for alle, men der's en metode for galskapen, som er nyttig for besøkende som kan være tilbøyelige til å delta. Revelers er organisert i enheter som kalles blokker, med tusenvis av medlemmer i hver. Alle de blokker vedlikeholde kiosker i Bahia's Barra kjøpesenter, der alle som ønsker å delta i paraden kan registrere seg ved å betale mellom $ 150 og $ 400 for festivalperioden. Dette kjøper deg et dansested i et avskåret, bevoktet område i gaten bak bandet lastebil & # x2014; et godt alternativ for de som er forsiktige med bølle folkemengder.

Besøkende begynner å gjøre reservasjoner seks måneder før karnevalet, men det gjør det ikke'ikke mener det'er for sent for i år's festligheter. Det brasilianske turistinformasjonskontoret kan hjelpe med informasjon og reservasjoner (800 / 544-5503, faks 805 / 688-1021).

Verdt en omvei

Recôncavo, den fruktbare kystsletten som omgir Baía de Todos os Santos (All Saints Bay), er fylt med byer som fremkaller forrige århundre. Den mest spennende er Cachoeira, omtrent en to-timers kjøretur fra Salvador da Bahia. Tidligere en blomstrende elvehavn for sukker og tobakk, nå er det's nesten en spøkelsesby; de smuldrende kolonihusene, nådige torgene og den blåflisede kirken Vår Frue av Rosenkransen antyder svunnen velstand.

Cachoeira er også stedet for et ekstraordinært candomblé religiøst samfunn kalt Sisters of the Good Death. Etterkommere av forfulgte svarte kvinner som gjorde en dramatisk flukt fra Bahia for 225 år siden, har søstrene viet seg til å ta seg av en statue av Jomfru Maria. Takket være lånere som forfatter Jorge Amado, har søstrene kunnet bygge sitt eget museum, som er åpent for besøkende.

Don't Stopp musikken

Hvis du'er ikke helt klar til å stupe fullstendig inn i Bahia's Carnival, kan du fortsatt fange smaken av det hele året i Pelourinho, når noen av de bloco band, som spiller for Carnival, holder ukentlige øvelser. Bahia Tourism Authority (Bahiatursa, Palácio Rio Branco, 2 Rua Chile; 55-71 / 241-4333) vil lede deg til treningsgårdene til Ilê Aiyê, den røttereste, mest afrikanske av blokker, og Olodum, den solide veggen av trommer som spilte på Paul Simon's De helliges rytme. For den søteste smaken av Bahia's rytmer, gå til hovedkvarteret til Carnival Society, kalt Filhos de Ghandi, på en søndag ettermiddag. Den mannlige foreningen har paradert sitt tema for fred i Bahia's karneval i mer enn 40 år. På øvingene utfordrer de hvite egnede herrene i syttitallet macho tjue-somethings & # x2014; og noen ganger turister & # x2014; i utstillinger av danseferdigheter som ligner den kubanske rhumba.

Den mest spennende tiden å være i Bahia er i løpet av sommerfestivalsesongen (januar til midten av februar). Hvis du'unngå heller folkemengdene, gå mellom september og november for de hyppige (men mye mindre raske) candomblé-helgenene' festivaler.

Bahia er ikke spesielt farlig, men småstyveri kan være et problem. Den's best å ikke bruke smykker eller en klokke; og hvis du vil ta med kamera, bør du vurdere et som's disponibel.

Hoteller
Bahia Othon-palasset 2456 Av. Presidente Vargas, Ondina, Salvador da Bahia; 55-71 / 247-1044, faks 55-71 / 245-4877; dobler $ 165. Et eksklusivt høyhus med 268 hyggelige, luftige rom, noen med havutsikt, ca 10 minutter' gå fra Pelourinho.
Beste verdi Hotel Catarina Paraguaçu 128 Rua João Gomes, Rio Vermelho, Salvador da Bahia; telefon og faks 55-71 / 247-1488; dobler $ 70. En nydelig kro med 29 rom, omgjort fra et privat hus, med elegante flislagte gangveier og koselige frokostkroker.
Praia do Forte Resort Praia do Forte; 55-71 / 876-1111, faks 55-71 / 876-1112; dobler $ 225. Et ekte øko-feriested, bygget på åtte mil med uberørt atlantisk strand. Alle de vanlige fasilitetene, pluss regnskogsturer.

Restauranter
Bar Banzo 61 Largo do Pelourinho; ingen telefon. Pelo's bohemske hotspot, en mørk bar / kafé full av afrikansk skulptur og tekstiler. Terrassen i andre etasje med utsikt over hovedtorget er et flott sted for caipirinhas på en tirsdag kveld mens du ser bandet Olodum øve nedenfor..
Encontro dos Artistas 15 Rua das Laranjeiras; 55-71 / 321-1721; middag for to $ 12. Lokalbefolkningen elsker denne beskjedne kaféen for sin portugisiske / brasilianske hjemmelagede matlaging. Den beste retten er garlicky reker sautert med poteter i oljeolje.
SENAC Largo do Pelourinho; 55-71 / 371-8700; lunsj for to $ 30. Den bahiske statens matlagingsskole's alt-du-kan-spise lunsj, servert av seriøse, hvitjakkede servitører, er en flott introduksjon til underverkene i regionen's kjøkken.
Tempero da Dada 5 Rua Frei Vicente, Pelourinho; ingen telefon; middag for to $ 50. Linjene strekker seg ut døren ved dette hullet i veggen, som serverer enorme deler av lokale spesialiteter som reker stuet i kokosmelk (moqueca de camarão).

Shopping
Instituto Mauá 2 Praça Azevedo Fernandes; 71 / 331-5440. Håndverk fra hele det nordøstlige Brasil: heklede tepper; blondekjoler, servietter og duker; enkelt, nesten primitivt, jordfarget keramikk.
Shopping Barra 2992 Av. Centenário Chame-Chame; 55-71 / 339-8222. Leverandører på Mercado Modelo, håndverksmarkedet i sentrum av Bahia, selger innspillinger av bahisk musikk, men utvalget er bedre i en håndfull platebutikker på Bahia.'liten. Se etter CD's og bånd fra lokale band E.O. Tchan og Ata Ketu. & # x2014; D.M.

Beste bøker
Brasil på nært hold av Pamela Bloom (Hunter Publishing)& # x2014; En omfattende, meningsfull guide, med detaljerte beskrivelser av hoteller, restauranter og butikker.
Brasilianerne av Joseph A. Page (Addison-Wesley)& # x2014; En livlig og gjennomtrengende vurdering av de kontrasterende elementene som danner den brasilianske karakteren.
Reisende' Fortellinger: Brasil (O'Reilly and Associates)& # x2014; En sampler av de beste og mest interessante skriftene på landet.

På skjermen
Dona Flor og hennes to ektemenn& # x2014; Denne ribaldfabelen om en bahisk kvinne som takler to ektefeller & # x2014; en levende, en død & # x2014; er trofast basert på Jorge Amado's anerkjente roman. & # x2014; Martin Rapp

På internett
Bahia Online & # x2014; lister over barer, klubber og store hoteller, samt informasjon om kulturelle attraksjoner.
Embratur & # x2014; Brasil'Det offisielle turistnettstedet inneholder grunnleggende reisefakta, kart og kontaktinformasjon. & # x2014; Nicole Whitsett

Don't frøken:
Ex-voto-rommet til Church of our Lord of Bonfim, hengt med begjæringer om mirakler: bokstaver, brudekjoler, vokslemmer & # x2014; til og med et CV eller to.